Etter flere år med ME-kronisk utmattelsessyndrom har det fått meg til å tenke på alt det positive det har lært meg…

Ikke for å gjemme bak en stol at det har vært tøffe og vanskelige perioder, for det har det virkelig vært! Jeg har blitt mye misforstått av mennesker rundt meg opp igjennom, men det har jeg en viss forståelse for. Når det har vært/er vanskelig for meg selv å forstå sykdommen, så skjønner jeg at det i hvert fall er vanskelig for andre å sette seg inn i situasjonen.

MEN å fokusere på det negative har jeg lært at jeg ikke kommer noe vei med! Det man ikke får gjort noe med, får man faktisk ikke gjort noe med! Blant annet selve sykdommen ….Vi mennesker kommer i forskjellige forhold i livet, men det er måten å ta det på!

 Motgang har lært meg:

Tålmodighet, det har lært meg å være tålmodig. Jeg er av den type person som ting helst skulle skjedd i går, men når man har dårlige ME perioder og kroppen ikke henger med har jeg måt lære å ta en dag av gangen, og at ting kanskje ikke skjer/ blir på den måten jeg hadde sett for meg.

Forståelse for andre mennesker, ikke dømme folk etter verken utsende eller oppførsel. Alle har sin egen historie på godt og vondt.

Takknemlighet, verdsette gode stunder, minner, familie og venner, det er virkelig det som betyr noe. Utsende, dyre klær, status og penger gjør en ikke lykkelig!

Ikke bry meg om hva andre mennesker tenker/mener/tror om meg! Spesielt i tenårene opplevde jeg å bli mye misforstått og på en måte urettferdig behandlet, og det var noe som gikk hardt inn på meg. Dette var ikke bare på grunn av ME, men av forskjellige grunner.

Det å oppleve at folk snakker stygt om deg bak din rygg og mener og tenker ditt og datt er ikke spesielt hyggelig å oppleve, spesielt ikke for et barn/ungdom. Jeg tror hvis slike ting går veldig langt kan det ødelegge et menneske ganske mye! – Det har ikke ødelagt meg, og det er jeg ufattelig glad for!

Flere ganger har jeg opplevd at noen har sagt til meg at når de har blitt kjent med meg så er jeg en helt annen person enn de trodde, jeg er ikke en overlegen og hard person som de trodde først. ..” Takk for den” tenkte jeg alltid da, og det var litt sårende, jeg har aldri følt meg som en overlegen og hard person. De som kjenner meg vet at jeg heller har vært litt for følsom og heller litt usikker på innsiden.

I stedet for å bli lei meg for slike ting begynte jeg heller å jobbe med meg selv, og tenke at hva mennesker tror og mener om meg skal ikke avgjøre min lykke! 

Videre gjorde det meg også mer ydmyk,  jeg vil være god og snill mot alle mennesker jeg møter på min vei, uansett om det er familie, venner, medelever på skolen eller dama på kiwi. De skal ikke sitte igjen med et ubehagelig møte med meg! Jeg vil ikke være en person som trykker andre ned eller sier og gjør noe som sårer et annet menneske…Uavhengig av hvordan de behandler meg.

Jeg sier ikke at dette har vært “pice of cake”, for det har vært tøft og jeg har måt jobbe mye med meg selv, men det er verdt det! Jeg har det mye bedre med meg selv og menneskene rundt meg…

Det jeg vil med å skrive dette innlegget er å si til deg der ute som enten er syk eller går igjennom andre tøffe perioder, fokuser på det positive i livet ditt selvom det kan virke svart og tungt. Jobb med deg selv, man får ikke forandret andre mennesker eller forhold man kommer opp i, uansett hvor mye man skulle ønske man kunne! Hold fast og ta med deg lærdommen videre i livet.

♥